Navnet Jesus –ingen andre navn kan gi oss frelse

Navnet Jesus betyr «Herren frelser» eller «Herren er frelse«. Det dyrebare navnet Jesus forteller om selve personen Jesus. Det var Herrens engel som fortalte Josef hvilke navn han skulle gi til det nyfødte barnet:

«Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra sine synder», Matt 1:21.

Jesus er også bærer av mange andre herlige frelsernavn. Han kalles også Immanuel, som er oversatt: «Gud med oss». Vi leser også hos profeten Jesaja om flere navn som Jesus ble kalt med, navn som forteller om Jesus som et sant menneske, som Guds Sønn, som Herre og konge, som Gud og Frelser: « For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste, Jes 9;6.


Både i GT og NT kaltes Jesus for Menneskesønnen, et navn Jesus selv ofte brukte om seg selv. Dessuten kaltes Jesus for Guds Sønn, for Herren, og til sist kan vi nevne navnet Jesus Kristus.

Flere av disse navn var samtidig noen av de første apostoliske trosbekjennelser som apostlene bygget sin tro og sin forkynnelse på. Det var dette som var kjernen og hovedinnholdet i deres lære, og Jesu navn, hans person og hans gjerninger var det som de løftet høyest i enhver situasjon i misjonsarbeidet.

Mest sannsynlig var det fra dette Luther fikk inspirasjon til et av sine kjente reformatoriske prinsipper, «Jesus alene». For verken apostlene eller Luther ville vite av noe annet til frelser en Jesus Kristus, og bare Jesus, hans frelsesverk og nåde, uten noe ved siden av og uten noen tillegg eller kirkelige tradisjoner. Alt annet i tillegg til Jesus som den eneste frelsesgrunn, holdt de for falsk lære. Og slik er det også i dag i den sanne Kristi kirke. Det er i lys av dette all kristen lære og forkynnelse skal prøves, og det er dette som må få brenne bort alle «tilleggene» og alle menneskelige tolkninger og tradisjonene som ikke bygger på «Skriften alene». For det er ikke frelse i noen annen. Og det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved, Ap 4:12.

Gud gi at denne bibelske sannhet alltid skulle være klar for oss, slik at vi ikke begynner å blande sammen menneskebud og Guds Ord, og heller ikke adiafora (det som Bibelen verken ikke påbyr eller forbyr) med læren om frelse ved troen alene på Jesus Kristus. Og selv om troens og Åndens frukter, gode gjerninger og kristelig kjærlighet naturlig hører med i et sant kristelig liv, får dette aldri legges som frelsesgrunn eller som noe som gir fortjeneste innfor Gud. For det er ikke frelse i noen andre enn i Jesus alene, og hans forsoningsverk på Golgata rekker til salighet for alle som tror og tar imot kraften i evangeliet ved renselsen i Kristi blod.

Herrens engel sa: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra sine synder». Syndenes forlatelse er den største gave Gud vil gi oss del i. For når våre synder er tilgitt i det høye og hellige Jesu navn og i kraften av hans forsoningsblod, så er vi rene og hellige innfor Gud. Da er vi også ikledd Kristi rettferdighet, og verdige for himmel og salighet.

Alt det gamle får vil legge bak oss. – Så får vi begynne det nye år i Jesu navn
Når vi nå står ved inngangen til et nytt år, får vi legge hele det gamle året bak oss – i Jesu navn. Alle våre nederlag, alt vi har mislyktes med, alle våre synder og svakheter får vi også legge bak oss i Jesu navn. Vi behøver ikke engang å prøve å bortforklare våre nederlag og synder, eller gjøre forsøk på å unnskylde oss. For all vår synd er opprør mot Gud, og til skade for vår neste. Enhver synd skal vi alltid ta på største alvor, om den er liten eller stor. For synden ødelegger alltid for forholdet mellom oss og Gud. Men også på det menneskelige plan, mellom oss mennesker. Det skjer ektefeller seg i mellom, mellom foreldre og barn, mellom søsken, i forsamlingslivet og på arbeidsplassen. Derfor får vi be Gud om sann anger, og så får vi ærlige innfor Gud og vår neste bekjenne våre synder, og i ydmykhet be om tilgivelse. Og så hører det også til at vi retter opp og godtgjør det vi har forårsaket av skade med våre synder. Så får vi be om å høre ordet om syndenes forlatelse.

Og når syndsforlatelsen lyder for våre ører, så får vi tro alle synder og feiler forlatt i Jesu navn og i kraft av hans forsoningsblod. Dette er den aller beste sjelesorg noen kan gi, og et meget godt utgangspunkt for å begynne et nytt, nådens år – i Jesu navn. Og da er det godt å leve i nuet, dag for dag, i Jesu navn, og i samfunnet med han og hans barn. Da behøver vi ikke med misunnelse leve oss inn i fortiden og «de gamle dager da alt var så mye bedre», og da trenger vi heller ikke lenger å slite med fortiden og dens synder og nederlag, siden våre synder er forlatt, slik Guds Ord vitner: «Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all utettferdighet», 1 Joh 1:9.  Da blir vi også ved troen og Guds nåde ikledd Kristus og hans kraft, slik at vi ved ham skal kunne vinne seier, og bli bevart fra alle de farer og prøvelser som det kommende år vil bringe med seg. Og da får vi legge våre liv og vår framtid i Guds hender, i trygg forvisning om at han vil være med oss, velsigne og bevare oss og lede oss hjem til sin himmel, dersom vi bare holder fast i troen og i Jesu sterke hånd. Så får vi tro og holde fast ved det løfte som Herrens selv lover i Fil 1:6:

«Og jeg er helt overbevist om dette, at Han som har begynt den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag».

Med ønske om et velsignet nytt år.

Henry Baardsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.