David viser nåde mot Jonatans sønn, Mefiboset

David og Jonatan inngår en vennskapspakt


Før David ble konge, ble han hjertevenn med Jonatan, kong Sauls eldste sønn. Begge to var meget unge, de hadde samme interesser, var begge dyktige krigere og hadde begge sterk tillit til Gud. Normalt skulle det jo vært Jonatan som hadde førsteretten til å bli Israels neste konge, det var Jonatan klar over. Men frivillig gav han plassen til David, siden det var Herrens vilje (Se 1Sam 23:17). Derfor bøyde Jonatan seg frivillig under Guds vilje, dro seg selv til side, og overlot kongedømmet til David.

Fortsett å lese «David viser nåde mot Jonatans sønn, Mefiboset»

Andakt: Min sjel, lov Herren! (21. min.)

Tekst: Salm. 103: 1-4:

  • «Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!

    Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet».

Lytt til andakt over Salme 103:1-4 (21 min.)

Andakt over Salme 103:1-4 (ikke samme som lydfilen)

David oppmuntrer her både sin egen, men også vår sjel til å lovprise Herren. Med dette vil David si til deg og meg: La din lovprisning komme fra hjertet, og ikke bare fra munnen. La  din lovprisning være ekte, noe som du gjør innfor Herren, og ikke for å bli lagt merke til av menneskene.

Vårt hjerte er det rette sted hvor  vår gudstjeneste først og fremst skal skje. For Herren sier: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!», Ord 23:26. Vi leser dessuten i 5Mos 6:5: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt«. Dette kaller Jesus for det største og det første budet (Matt 22:38). 

Hva skal vi takke Herren for?
Egentlig har vi utrolig mye å være takknemlige for. Men tross det er det slettes ikke så sikkert at vi legger merke til hva det er som vi spesielt bør takke Herren for. For i vår velstandstid har jo de fleste  av oss stort sett alt som vi trenger i vårt daglige liv. Og dermed kan det være vanskelig for oss å se at også slikt er timelige velsignelser fra Herrens hånd, selv om vi også ber i Fader-vår bønnen: «Gi oss i dag vårt daglige brød«. Derfor får vi oppmuntre vår sjel til å love Herren, også for slike velsignelser. Egentlig er det ikke noe av alt det som vi har, som ikke er velsignelser fra Gud. «For all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far«, Jak 1:17. Så for at vi skal kunne oppdage dette, bør vi be: «Herre, åpne du mine øyne, slik at jeg skal kunne se hvor rik jeg er. Gi du meg et takknemlig hjerte, slik at også jeg skal kunne takke deg, slik som David gjør i Salme 103. For du alene fortjener vår lovprisning!»

Hva takket David for?
David hadde fått sine øyne åpnet til å se Herrens velgjerninger, både timelige og åndelige. Selv om David hadde fått tjene og følge Herren helt fra sin ungdoms av, hadde ikke han heller alltid lyktes å adlyde Herrens Ord eller å leve etter Guds vilje. For også han falt i mange synder, ja til og med i grove synder slik som mord og hor. Innerst inne innså nok David at hans onde gjerninger var synd mot Gud. Men tross det, forsøkte han å skjule sine synder så godt han kunne, også innfor Gud. Han verken ønsket eller våget å være ærlig og åpen innfor Gud, men flyktet fra hans åsyn. Men David ble slettes ikke lykkelig av det , slik han selv bekjenner: «Da jeg tidde, ble mine ben tæret bort, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke»,  Sal 32:3-4.

Men selv om David flyktet fra Herren, forlot ikke Herren ham. Herren sendte sin tjener Natan til David, og til sist innså David sitt dype syndefall og ber Gud om tilgivelse for sine synder: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld«,  Sal 32:5. Og på Herrens befaling forkynner Natan til den angrende David: «Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø«, 2Sam 12:13. Så derfor lovpriser David Herren for syndenes forlatelse når han sier: «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.

Selv om Natan forkynte syndenes forlatelse for David, var det tross alt Herren som tilgav ham hans synd. Og det gjør han ene og alene på grunn av Jesu forsoningsverk på Golgata, slik apostelen Peter vitner at det ikke finnes noen annen frelser enn Jesus: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved«, Apg 4:12. Og Paulus sier: «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom», Ef 1:7. 

Så lenge vi som kristne lever her på jord, har vi daglig behov for Guds nåde og syndenes forlatelse. Derfor får også vi bekjenne: «Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor», Klag 3:22-23. Når David omtaler Guds nådes storhet, sier han:  Han… «som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet».

Og for Guds nåde, for syndenes forlatelse og for løfte om et evig liv, får også vi av hjertet lovprise Herren og si med David: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!«

Amen!

Henry Baardsen,
Alta

 

 

 

 

 

 

Andakt: Gud vær meg synder nådig!

Tekst: Luk 18:13

«Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!» 

Disse kjente ord er hentet fra en av Jesu mange lignelser. Den forteller om to helt forskjellige religiøse personer og om deres forhold til Gud. Den ene av dem var en fariseer og den andre en toller.

Les mer på side 2!

  • Bakgrunnen for lignelsen og fariseerens døde tro og nytteløse gudsdyrkelse

Nådestolen – Hva lærte Luther om dette tema?

Jeg har tidligere publisert noe om hva Martin Luther har undervist  når det gjelder temaet  «nådestol» / «nådens trone», og skal her komme med noen flere sitater av Luther om samme tema. Luther-sitatene er oversatt fra finsk av meg, og er hentet fra noen av de ca. 200 Luther-bøker som jeg har digitalt.

Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta

Innhold:

Andre sider med «nådestolen» og «Guds nåde» som tema:

  • Jesus Kristus – vår nådestol
    • Nådestolen i GT
    • Kristus, vår nådestol
      • Nådestolen i menigheten
      • Nådestolen ved Faderens høyre hånd i himmelen, som vi får komme frem for ved bønn i Jesu navn

Les mer på side 2!

Finnes det noen medfølelse og barmhjertighet?

Finnes det noen kristelig medfølelse og barmhjertighet?

Overskriften er hentet fra Fil 2:1. Gud selv omtales som barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, 2 Kor 1:3. Jesu hjertelag var fylt av disse gode egenskapene og dette er også troens, Åndens og lysets frukter som i praksis burde være drivkraften i all kristen virksomhet. Barmhjertighet kan omtales som kjærlighetens medlidenhet med de nødstilte, og dens vilje til å redde dem ut av deres situasjon.

Fortsett å lese «Finnes det noen medfølelse og barmhjertighet?»

Nådestolen – Hva lærte Luther om dette tema?

Hva lærte Martin Luther om å komme frem for «Guds nådestol» eller «nådens trone»?

Ordet «nådestol» finner vi egentlig bare to steder i NT, i Rom 3:25 og i Hebr 9:5. Men i GT forekommer ordet i våre bibler 21 ganger, og er et navn på gull-lokket til paktens ark som var plassert inne i det Aller helligste under Den store forsoningsdagen. Ifølge Rom 3:25 er dette et direkte bilde på Kristus og hans forsoningsblod, som han utgjøt på Golgatas alter til våre synders forlatelse. Altså er «nådestolen» personen Jesus Kristus og hans dyrebare blod.

Fortsett å lese «Nådestolen – Hva lærte Luther om dette tema?»

Jesus Kristus, vår nådestol

Nådestolen – et bilde på Jesus

Bakgrunnen for ordet «nådestol» kan du lese om i stykket «Frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod«. Ordet «nådestol» er brukt bare to ganger i NT, i Rom 3:26 og i Hebr 9:5. Den første som tok dette ord i bruk i sin bibeloversettelse, var Martin Luther, og siden fulgte mange andre etter. Man mener at «nådestol» er et godt dekkende ord for grunntekstens betydning.

Fortsett å lese «Jesus Kristus, vår nådestol»