Andakt: «Jesus har med sitt blod åpnet veien inn til helligdommen»

Soningslokket på paktens ark – nådestolen
Mellom den hellige og strenge Gud som åpenbarte seg i Det aller helligste og lovtavlene som lå i paktens ark, befalte Gud at det skulle lages et lokk av rent gull. På dette gull-lokk skulle ypperstepresten stenke sonofferets blod:

«Så skal han ta noe av oksens blod og stenke det med sin finger på fremsiden av nådestolen. Og foran nådestolen skal han stenke noe av blodet sju ganger med fingeren», 3Mos 16:14.

Det er brukt ulike navn på dette lokk: Gull-lokk og soningslokk. Navnet gull-lokk kom av at det var laget av rent gull (2Moos 37:6). Og soningslokk kommer av at blodet som lokket ble stenket med, var det som gav soning for folkets synder. Men i teksten ovenfor brukes ytterlig ett navn på dette lokk, og det er «nådestol». Og det viser til at det nettopp var på grunn av dette soningslokk som Gud viste sin nåde i og med at offerdyrets blod gav soning for folkets synder. Martin Luther var den første som oversatte grunntekstens ord  «kapporet» (på hebraisk) og «hilasterion» (på gresk) med «nådestol» i sin Bibel. Dette ord peker Guds store nåde, på soningsstedet og på soningmiddelet, nemlig det feilfrie offerdyrets blod. Senere er ordet «nådestol» overtatt og brukt i mange bibeloversettelser. Både språklig og teologisk regnes dette for å være et særdeles godt uttrykk for grunntekstens mening.

Kristus – vår nådestol
«Nådestolen» – med alt som det inneholder – offerdyrets blod som stenket nådestolen og gjør soning for folkets synder, Guds nådige nærvær på grunn av sonofferets blod etc., alt dette peker direkte på Frelseren Jesus Kristus, og alt det som han har gjort for vår frelse. Jesus var selv hellig, rettferdig, uskyldig  og ren. Han hadde aldri gjort noen synd, og det var ikke svik på hans lepper. Men tross det tok han frivillig på  seg hele menneskehetens synder og bar dem opp på forbannelsens tre, der han led og døde for våre synder. Men han elsket oss så høyt at han frivillig døde for våre synders skyld, og gav sitt liv og sitt blod til renselse for våre synder, slik Paulus uttrykker det:

«Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort»,  Rom 3:25.

«Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning«,  Heb 9:11-12.

Les mer på side 4!

Rensningen i Jesu blod gir tilgang til helligdommen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.