Andakt: Hvordan våke feil, og hvordan våke rett som en kristen

Vi kristne er ofte meget engasjerte folk, og kan iblant ha utrolig sterke synspunkter på hva som er rett og hva som er galt, og hva som er det aller viktigste å ha i orden i vårt trosliv.

Noen blir fast i detaljer og uvesentlige spørsmål, og prioriterer slikt høyest
Enkelte kristne har mer øye for små detaljer og for ytre saker.  Men for dem er slikt absolutt ikke småsaker eller uvesentlig, men derimot nesten helt livsviktig. De prioriterer slikt framfor helheten og de største og viktigste sakene når det gjelder viktigheten av å våke i troen, slikt som Jesus og apostlene oppmuntrer oss til å. For først må alle små saker som man forstår seg på være i orden – slik tenker de – , før en kristen kan rette hovedfokuset på saker som virkelig vil avgjøre om vi blir frelst eller ikke. Men ifølge Jesus er dette en helt feil prioritering.

Viktig å prioritere rett, og å ha fokus på hjertet 
Ting må gjøres i rett rekkefølge, ellers blir alt galt, og byggverket kommer ikke til å bli bestående. Hjertet bør alltid ha førsteprioritet, der må alltid sann kristendom begynne. Derfor ber Gud om at vi skal gi han vårt hjerte (Ord 23:26). Og dessuten vil Gud at  vi skal elske og tjene ham av hele vårt hjertet (5Mos 6:5), og ikke med våre urene gjerninger (Jes 64:5). 

Rens først beger og fat innvendig, slik Jesus lærer oss å prioritere rett
Min erfaring er at jo mer vi fokuserer på detaljer og på det ytre, dess mer blir vi fast i og opptatt av slikt. Og da blir det lett til at man av ytre og små saker gjør slikt til frelsesspørsmål, eller i alle fall blir slikt utrolig viktig. Da er det ikke lenger snakk om hva Jesus har gjort som blir det ene nødvendige (Luk 10:42), men om hva vi må gjøre og hvordan vi må leve. I stedet for at de lar sin kristendom begynne i hjertet – eller ved å rense beger og fat – innvendig slik Jesus lærer oss å prioritere, har alt det utvendige og det sekundære fått førsteprioritet. Slike kaller Jesus for blinde fariseere (Matt 23:26).

Å våke for mye i det ytre  er en blindvei som en kvinne gikk på i 40 år
I talen nedenfor over Rom 13:11-14a, du få høre om en kristen kvinne som gikk i 40 år langs denne blindvei, før Gud viste henne hvor farlig et slikt liv i egenrettferdighet er. Da først oppdaget hun Jesus og himmelen, og vendte sitt blikk og sitt håp dit. Heldigvis for henne! Men som hun sa: «Jeg har kastet bort de beste 40 år av mitt liv til uvesentlige saker».

Våk, slik at dere kan lære å kjenne tidens tegn, så Jesus ikke skal komme som en tyv om natten
Dessuten får du høre om andre kristne som hadde rett fokus på å våke slik at de skulle kunne kjenne tidens tegn og gi akt på dem, så de skulle være  rede når Jesus kommer tilbake på himmelens skyer.

Vekkelsesropet om Jesus snarlige gjenkomst virket lengsel etter Gud i meg, slik at jeg etter hvert hørte Guds kall til omvendelse og til å ta imot frelsen og det evige livet
Dette sistnevnte eksempelet om å være rede når Jesus kommer på himmelens skyer for å dømme levende og døde, ble til et meget sterkt vitnesbyrd for meg og et Guds kall, som jeg fikk møte som en ikke-kristen 16-åring. Etter en tid virket dette til at jeg begynte å søke Herren mens han ennå fantes og å påkalle ham når han var nær (Jes 55:6). Slik fikk jeg i 1972 erfare sannheten i ordene som iblant har blitt kalt for himmelens nødtelefon-nummer. Dette nummeret er 5015. Det er et nummeret som er åpent 24/7, og som lyder slik:

  • «kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg», Sal 50:15.

Og Skriften vitner: «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst», Rom 10:13.

Lytt til tale/andakt over Rom 13:11-14a (21 min.)

Lytt til andakt: Vi skal få møtes i himmelens herlighet sammen med Kristus

Tekst: Kol 3:1-4:

  • «Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 
    Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet». 

     

Lytt til andakkt over Kol 3:1-4 (13 min.)

Når Kristus, vårt liv åpenbares, skal også vi med ham i herlighet.

Tale over Åp 22:7 og 10-17: «Se, jeg kommer snart»

Tekst 22:7 og 10-17:

  • «Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken», Åp 22:7
  • «Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær. La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne. Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!»
Lytt til tale over temaet: «Se, jeg kommer snart! (36 min.)

Andakt over Reformasjonens femte prinsipp

Martin Luther hadde fem meget viktige prinsipper for sitt reformasjonsarbeid. Alle fem hører med til Bibelens kjernebudskap, og inneholder alt som skal til for at vi mennesker skal kunne bli frelst. De fire første prinsippene er:

  1.  Skriften alene
  2. Kristus alene
  3. Troen alene og
  4. Nåden alene

Ved å understreke viktigheten av dette, poengterte man samtidig hva som er Bibelens aller viktigste hovedinnhold. Men samtidig markerte han samtidig tydelig avstand fra den katolske kirke. også for den, var Skriften viktig. Men samtidig hadde de sine uttalelser fra ulike paver og kirkemøter, og Luther så helt konkret hvordan Skriften i alle disse tillegg fikk en kraftig konkurrent, som til tider ble til og med viktigere en Guds Ord. For Luther var Skriften den eneste kilde og rettesnor for en kristen både når det gjaldt læren og livet. På samme måtet løftet han opp Kristus som det eneste hode for menigheten, og ikke verken noen pave eller høye biskoper. Det samme gjorde han når det gjaldt troen og nåden.

Det siste og femte reformatoriske prinsippet for Luther var: «Alle ære tilhører Gud». Du kan nå høre en andakt over dette temaet.

Tekst: Åp 5: 9 og 12:

«Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt2, Åp 5:9.

«De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!», Åp 5:12.

 

Lytt til andakt over Åp 5:8 og 12 (12 min.)

Iltahartaus LFF:ssä 14.11.2019

Teksti 2Pet 3:8-14:

  • «Mutta tämä yksi älköön olko teiltä, rakkaani, salassa, että «yksi päivä on Herran edessä niinkuin tuhat vuotta ja tuhat vuotta niinkuin yksi päivä». Ei Herra viivytä lupauksensa täyttämistä, niinkuin muutamat pitävät sitä viivyttelemisenä, vaan hän on pitkämielinen teitä kohtaan, sillä hän ei tahdo, että kukaan hukkuu, vaan että kaikki tulevat parannukseen. Mutta Herran päivä on tuleva niinkuin varas, ja silloin taivaat katoavat pauhinalla, ja alkuaineet kuumuudesta hajoavat, ja maa ja kaikki, mitä siihen on tehty, palavat.  Kun siis nämä kaikki näin hajoavat, llaisia tuleekaan teidän olla pyhässä vaelluksessa ja jumalisuudessa, teidän, jotka odotatte ja joudutatte Jumalan päivän tulemista, jonka voimasta taivaat hehkuen hajoavat ja alkuaineet kuumuudesta sulavat! Mutta hänen lupauksensa mukaan me odotamme uusia taivaita ja uutta maata, joissa vanhurskaus asuu. Sentähden, rakkaani, pyrkikää tätä odottaessanne siihen, että teidät havaittaisiin tahrattomiksi ja nuhteettomiksi, rauhassa, hänen edessänsä».

 

Kuuntele iltahartausta (17 min.)

 

Skriftetale på allehelgesdagen 2019: «Jesus ble gjort til synd for oss. Han tilbyr oss sin rettferdighet og syndenes forlatelse»

Tekst: 2Kor 5:22:

«Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud».

Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og fra den Herre Jesus Kristus! Vi er nå samlet innfor Guds ansikt.

Bibelens bilde av oss mennesker
Bibelen forteller oss at Gud en gang så ned fra himmelen for å se om det fantes noen mennesker som var syndfrie, noen som var rettferdig og som søkte Gud (Rom 3:10-12). Resultatet var meget nedslående. For han kunne ikke finne noen som var rettferdig, enn ikke en.

Fortsett å lese «Skriftetale på allehelgesdagen 2019: «Jesus ble gjort til synd for oss. Han tilbyr oss sin rettferdighet og syndenes forlatelse»»

Bare Gud kan rense oss fra synd og skyld

Oversatt fra ”Terve mieli – terve usko”, av Raimo Mäkelä
Oversatt av Henry Baardsen, Alta (noe fri oversettelse, men innholdet er det samme).

Erkjenn og bekjenn syndene!
Det er helt nødvendig at man kjenner sine synder, men også at man bekjenner syndene sine. Vår neste som vi har syndet mot, finnes i virkeligheten, og det samme gjelder selvsagt også Gud, Han som vi først og fremst alltid står i syndegjeld til. Men også våre synder er en realitet. Tross det kan ikke noe av det vi er i stand til å gjøre, rense oss rene: Ikke det at vi bekjenner vår ondskap, og heller ikke det gode vi gjør for å godtgjøre det onde vi har gjort. Vi kan bli renset og frigjort fra vår synd og skyld, bare om vi kan få synden bort fra oss selv og overlate den til noen annen. Men det er ikke noen selvfølge at det eksisterer en slik ”noen annen” (som både kan og vil påta seg vår synd og skyld).

Skyld ikke på andre, men ta selv ansvaret for dine onde handlinger
Ved å skylde på eller å anklage vår neste, overflytter vi våre egne problemer på han, og tvinger han til å bære byrden av det vi selv burde bære. Når vi har gjort en urett mot en annen person, og dette sårer og støter han, så har vi egentlig flyttet vår egen ondskap bort fra oss selv og overført den på den personen vi har såret eller beskylder. Og ved å gjøre dette, må denne uskyldige bære den ondskapen som vi har lagt på ham, selv om han overhodet ikke er skyldig til å gjøre det, eller at han er forpliktet til å la seg binde av slikt. Men i praksis må han bare bære denne urettmessige belastningen vi har overført på han, enten han vil eller ikke, så må han bære og tåle det (i alle fall en tid).

Jesus – Stedfortrederen – den eneste som kan ta bort vår synd
Bibelens gode budskap, evangeliet, består i at det finnes en slik ”annen person”, en som (frivillig og av kjærlighet) bærer og som tar bort menneskenes synd og skam. Men det eksisterer bare en slik person. Og det er Jesus, Guds enbårne Sønn, vår bror og vår Stedfortreder. Jesus representerer Gud overfor oss, og Han representerer oss innfor Gud.

Siden både Bibelen og det at man i kristne sammenhenger oppmuntrer
mennesker at til å bekjenne sine synder, er bakgrunnen for dette alltid tanken om at man på denne måte skal gi fra seg sine synder og sin skyldfølelse, siden det er en annen, Jesus Kristus, som virkelig både har båret og fjernet hele verdens synd og skam.

Jesus har jo virkelig båret alle våre synder allerede før vi ble til og før vi hadde gjort noen synd. For det var våre synder som knuste Ham, men nettopp på den måten kjøpte Han oss til frihet. Han led en  stedsfortjenende straff på grunn av våre synder, selv om vi ikke hadde fortjent det. Jesus var ikke tvunget til å påta seg denne stedfortredende soningen av hele menneskehetens synd. Men Han valgte selv å gjøre det, Han gjorde det helt frivillig.  Og selv om Jesus ikke kjente til synd, gjorde Gud Jesus til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i Ham, 2Kor 5:21.

På grunn av Jesu forsoningsverk, tilgir Gud alle syndene for alle som bekjenner og avstår fra synd og urettferdighet. Han frigjør den angrende og troende synderen fra den straff han hadde fortjent på grunn av alle sine synder, og Han frikjøper også han fra syndens makt og renser ham (ren i sitt forsoningsblod), nemlig hans samvittighet.

Skriftemålet kan ha positiv effekt på den psykiske helse
Det å bekjenne sine synder, har stor positiv effekt på den psykiske helse. For på den måte får man ført i lyset slikt som ellers skulle blitt holdt skjult, saker som plager og gnager på samvittigheten ved at man går og tenker på det, og som kan gjør en deprimert. Syndsavløsningen frigjør mennesket med den aller største autoritet, med autoritet gitt av Gud selv. Ikke noe menneske kan forpurre det. Men tross dette er ikke skriftemålets primære hensikt å ivareta den psykiske helse, selv om dette kommer som en positiv følge av skriftemålet.

Syndsforlatelsen og syndsavløsningen skjer innfor Gud
Syndsbekjennelsen og det å tro tilsigelsen av syndenes forlatelse, skjer først og fremst innfor Gud (selv om Gud bruker et kristent menneske til å tilsi syndsavløsningen). Kong Davids klassiske syndsbekjennelse uttrykker dette slik: ”Mot Deg, mot Deg alene har jeg syndet, og det onde i Dine øyne har jeg gjort – så Du kan være rettferdig når Du taler, og rettvis når Du dømmer”, Sal 51:6.

Paulus siterer dette i Romerbrevet:

”Det står fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner. Som det står skrevet: For at Du (Gud) skal bli rettferdiggjort i Dine ord, og kan vinne seier når Du dømmer”, Rom 3:4.

David viser nåde mot Jonatans sønn, Mefiboset

David og Jonatan inngår en vennskapspakt


Før David ble konge, ble han hjertevenn med Jonatan, kong Sauls eldste sønn. Begge to var meget unge, de hadde samme interesser, var begge dyktige krigere og hadde begge sterk tillit til Gud. Normalt skulle det jo vært Jonatan som hadde førsteretten til å bli Israels neste konge, det var Jonatan klar over. Men frivillig gav han plassen til David, siden det var Herrens vilje (Se 1Sam 23:17). Derfor bøyde Jonatan seg frivillig under Guds vilje, dro seg selv til side, og overlot kongedømmet til David.

Fortsett å lese «David viser nåde mot Jonatans sønn, Mefiboset»

Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!


Forsoning/forlikelse er ikke identisk med soning

Soning i NT’s betydning
Soning i Nye-Testamentets betydning er at Jesu blod – hans stedfortredende død – er som et dekke som skjuler alle angrende og troendes synder – også for Guds øyne – slik at han ikke kommer til å dømme de som er renset ren i Jesu Kristi blod. Men soningen får man nytte av, bare dersom man tror og tar imot Jesu fullkomne frelsesverk for sin egen del, og blir et Guds barn av nåde.

Fortsett å lese «Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!»

Jesu blod – grunnen til rettferdigjørelsen innfor Gud

Rettferdiggjørelse – Jesu frelsesverk for oss, som vår stedfortreder
Et uttrykk for rettferdiggjørelse er at Gud tilregner oss hele Jesu Kristi fullkomne frelsesverk på Golgata ved hans stedfortredende død i vårt sted. Når vi hører evangeliet og tar i mot det gode budskapet om evig liv på Frelseren Jesus Kristus, virker Gud troen og gir den Hellige Ånd i våre hjerter.

Les mer på side 2!

Andakt over Hebr. 10: 19-22: Frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod (17 min.)

Lytt til tale over Hebr 10:19-22 (17 min.)

Andakt: «Jesus har med sitt blod åpnet veien inn til helligdommen»

I Jesu blod har vi som kristne og Guds barn frimodighet til å gå inn i helligdommen

Tekst:

«Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann», Hebr 10:19-20.

Fortsett å lese «Andakt: «Jesus har med sitt blod åpnet veien inn til helligdommen»»

Andakt: Min sjel, lov Herren! (21. min.)

Tekst: Salm. 103: 1-4:

  • «Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!

    Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet».

Lytt til andakt over Salme 103:1-4 (21 min.)

Andakt over Salme 103:1-4 (ikke samme som lydfilen)

David oppmuntrer her både sin egen, men også vår sjel til å lovprise Herren. Med dette vil David si til deg og meg: La din lovprisning komme fra hjertet, og ikke bare fra munnen. La  din lovprisning være ekte, noe som du gjør innfor Herren, og ikke for å bli lagt merke til av menneskene.

Vårt hjerte er det rette sted hvor  vår gudstjeneste først og fremst skal skje. For Herren sier: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!», Ord 23:26. Vi leser dessuten i 5Mos 6:5: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt«. Dette kaller Jesus for det største og det første budet (Matt 22:38). 

Hva skal vi takke Herren for?
Egentlig har vi utrolig mye å være takknemlige for. Men tross det er det slettes ikke så sikkert at vi legger merke til hva det er som vi spesielt bør takke Herren for. For i vår velstandstid har jo de fleste  av oss stort sett alt som vi trenger i vårt daglige liv. Og dermed kan det være vanskelig for oss å se at også slikt er timelige velsignelser fra Herrens hånd, selv om vi også ber i Fader-vår bønnen: «Gi oss i dag vårt daglige brød«. Derfor får vi oppmuntre vår sjel til å love Herren, også for slike velsignelser. Egentlig er det ikke noe av alt det som vi har, som ikke er velsignelser fra Gud. «For all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far«, Jak 1:17. Så for at vi skal kunne oppdage dette, bør vi be: «Herre, åpne du mine øyne, slik at jeg skal kunne se hvor rik jeg er. Gi du meg et takknemlig hjerte, slik at også jeg skal kunne takke deg, slik som David gjør i Salme 103. For du alene fortjener vår lovprisning!»

Hva takket David for?
David hadde fått sine øyne åpnet til å se Herrens velgjerninger, både timelige og åndelige. Selv om David hadde fått tjene og følge Herren helt fra sin ungdoms av, hadde ikke han heller alltid lyktes å adlyde Herrens Ord eller å leve etter Guds vilje. For også han falt i mange synder, ja til og med i grove synder slik som mord og hor. Innerst inne innså nok David at hans onde gjerninger var synd mot Gud. Men tross det, forsøkte han å skjule sine synder så godt han kunne, også innfor Gud. Han verken ønsket eller våget å være ærlig og åpen innfor Gud, men flyktet fra hans åsyn. Men David ble slettes ikke lykkelig av det , slik han selv bekjenner: «Da jeg tidde, ble mine ben tæret bort, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke»,  Sal 32:3-4.

Men selv om David flyktet fra Herren, forlot ikke Herren ham. Herren sendte sin tjener Natan til David, og til sist innså David sitt dype syndefall og ber Gud om tilgivelse for sine synder: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld«,  Sal 32:5. Og på Herrens befaling forkynner Natan til den angrende David: «Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø«, 2Sam 12:13. Så derfor lovpriser David Herren for syndenes forlatelse når han sier: «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.

Selv om Natan forkynte syndenes forlatelse for David, var det tross alt Herren som tilgav ham hans synd. Og det gjør han ene og alene på grunn av Jesu forsoningsverk på Golgata, slik apostelen Peter vitner at det ikke finnes noen annen frelser enn Jesus: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved«, Apg 4:12. Og Paulus sier: «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom», Ef 1:7. 

Så lenge vi som kristne lever her på jord, har vi daglig behov for Guds nåde og syndenes forlatelse. Derfor får også vi bekjenne: «Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor», Klag 3:22-23. Når David omtaler Guds nådes storhet, sier han:  Han… «som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet».

Og for Guds nåde, for syndenes forlatelse og for løfte om et evig liv, får også vi av hjertet lovprise Herren og si med David: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!«

Amen!

Henry Baardsen,
Alta

 

 

 

 

 

 

Ny Quicksilver gummibåt til vår Nord West 740

Da vi i 2010 kjøpte vår Nord West 740, fulgte det med en Silver 270 gummibåt. Den var ganske gammel allerede da, så jeg tipper at den kan være fra begynnelsen av 2000-tallet. Og gummibåter er jo egentlig «ferskvare» og bør byttes ut når de ikke lenger holder godt på lufta. 

Slik så vår gamle gummibåt ut. Etter hvert holdt den dårlig på lufta, og måtte pumpes både titt og ofte.

Fortsett å lese «Ny Quicksilver gummibåt til vår Nord West 740»

Reformasjonens fjerde prinsipp: «Skriften alene»

Luther bygde sin reformasjon på fem viktige bibelske utsagn. De fem prinsippene var: 1. «Ved tro alene», 2. «Ved nåden alene», 3. «I Kristus alene», 4. «Skriften alene» og 5. «All ære tilhører Gud alene». 

Denne gangen skal jeg ta for meg skriftprinsippet «Skriften alene».

Paven og de romerske biskopenes læreutsagn ble likestilt med Skriften
Også innen den katolske kirke på Luthers samtid var Skriften, eller Guds Ord, viktig. Men for dem var læreutsagn av paven like bindende som Skriften, Jesu og apostlenes lærdommer, særlig når han «taler ex cathedra», dvs. i kraft av sin øverste apostoliske myndighet. Og det som han eller en av de romerske biskoper bestemmer, må fastholdes av hele den romerske Kirken. For når paven eller hans biskoper taler i kraft av sin øverste apostoliske myndighet, så er de ufeilbarlige. Slik var det på Luthers tid, og slik er det fortsatt i dag i 2019, t.o.m. innen den norske katolske kirke. Så derfor skjønner man at man innen den katolske kirke kan bekjenne, slik Luther lærte, Skriften alene. Men man vil nok heller ha Skriften pluss Tradisjonen og Skriften pluss bindende læreutsagn av Paven og hans biskoper.

Les mer: Den Norske Kirkes Kirkemøtes flertallsvedtak gjør deler av Skriften ugyldig

Fortsett å lese «Reformasjonens fjerde prinsipp: «Skriften alene»»

Jesu gjenkomst nærmer seg. Er du rede til å møte ham?

Jesus Kristi kommer snart tilbake. Er du en av de som venter på hans komme, er du likegyldig til saken eller frykter du den dagen?      

Oversikt over bibelsteder som taler om Jesu gjenkomst:

 

Da Jesus fortalte sine disipler at han skulle forlate dem for å fare opp til Faderen, fylte uro og bekymringer deres hjerte. De hadde fulgt ham i ca. 3,5 år, og hadde blitt tett knyttet til ham.

Fortsett å lese «Jesu gjenkomst nærmer seg. Er du rede til å møte ham?»

Andakt: Reformasjonsdagen – Rettferdiggjort av tro alene

Tekst: Rom 1:16-17: 

  • «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve«. 

Andakt på Luthers reformasjonsdag. Hvordan ble delaktig av frelsens evangelium. Lengde: 26 min.

Andakt: Reformasjonen viser oss «Troens grunn»

Tema: Troens grunn

Tekst: Rom 1:16-17
”For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve”, Rom 1:16-17.

  • Les andakt over de fem reformatoriske prinsippene!

Fortsett å lese «Andakt: Reformasjonen viser oss «Troens grunn»»